HMS er å ta vare på produksjonsmidlene; mennesker og utstyr. Det må da være lønnsomt? Det enkle svaret er ja. Det er 120% avkastning på HMS-tiltak i gjennomsnitt i følge omfattende studier.

Mest kjent er kanskje rapporten Calculating the international return on prevention, utgitt av ISSA (The International Social Security Association). Dette betyr ikke at alle HMS-tiltak er lønnsomme, men det gir en god pekepinn. 
Se ISSA-rapport (pdf) her.

Reduserte kostnader, økt produktivitet og inntekt

Enkelt sagt er den økonomiske gevinsten av gode HMS-tiltak:
1. Reduserte kostnader
2. Økt produktivitet og inntekter
Det er den siste effekten som vanligvis er størst.

Det er egentlig ikke så vanskelig å regne på HMS-tiltakene, enten det handler om å forebygge skader, eller redusere konsekvensen av dem. Du kan også regne på lønnsomheten av sykefraværstiltak.

 

Du må gjette litt

Utfordringen er å gjette på effekten av tiltakene. Noen vil si at «det er jo så vanskelig». Svaret er at det er usikkerhet ved effekten av ALLE tiltak, enten det er HMS-tiltak eller andre tiltak som er ment å gi bedre produkter og tjenester eller redusere kostnader eller øke omsetningen.

 

Se fremover

HMS-økonomi er å se fremover, og du må stille fire grunnleggende spørsmål:

 

Tre kalkulatorer på AMU-forum

HMS Norge har utviklet tre HMS-kalkulatorer. De er tilgjengelige for alle medlemmer av AMU-portalen:
1. Ulykke- og skadekalkulator
2. Sykefraværskalkulator
3. Kostnadskalkulator for skader
Slik setter du opp lønnsomhetsberegning for tiltak mot ulykker:

 

Som du ser er kalkulatorene enkle å fylle ut. Du må bare tenke litt først.

 

Kjenn din virksomhet

Da er vi tilbake til utgangspunktet; du må kjenne din virksomhet, dine risikoer og hvordan du kan forebygge. Har du statistikk og erfaringstall for tidligere ulykker, så er det litt lettere. Har du gode avviksanalyser så er det også lettere. Har du ikke det, må du gjette så godt du kan.

Risikoanalyse 2.0

HMS-økonomi er egentlig bare en videreføring av risikoanalysen. Vi bare legger til et økonomisk perspektiv. Det klassiske «fargekartet» er en god begynnelse. Det ser ofte slik ut:

 

Hvis du går ett skritt videre, og uttrykker redusert sannsynlighet for en ulykke i %, ikke bare med grønt, gult og rødt, og redusert konsekvens i kroner, ikke bare i de samme fargene, så har du lagt grunnlaget for en økonomisk analyse. Verre er det ikke.

Sykefravær

Sykefravær er HMS like mye som å forebygge skader og ulykker. Kanskje er det vanskeligere å anslå effekten av dine sykefraværstiltak, men på den annen side; det er mye å vinne på godt sykefraværsarbeid. En sykefraværsdag koster i gjennomsnitt ca. 3000 kr i tapt produksjon for arbeidsgiver de første 16 kalenderdagene (før NAV kommer inn). Det mest lønnsomme er å forebygge, altså å hindre at ansatte blir syke. Når de først er syke, så gjelder det å få dem så fort tilbake som mulig, uten å «tvinge» dem, selvsagt. Tilrettelegging er nøkkelordet. Selv om ikke alt sykefravær skyldes jobben, er det mye arbeidsplassen kan gjøre for å redusere fravær som også IKKE skyldes jobben (for eksempel psykiske diagnoser og muskel-skjelettplager).

Arbeidsmiljøutvalgets rolle i HMS-økonomien

Det er svært få norske virksomheter som har egne HMS-økonomer, om noen i det hele tatt. Vi har HMS-ansvarlige, og vi har økonomiansvarlige. Det naturlige er gjerne å legge ansvaret for å regne på tiltak til økonomiavdelingen, og oppfølgingen av tiltak på HMS-lederen. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er det naturlige forum for å etterspørre og vurdere HMS-økonomiske analyser. Skjer det i din virksomhet? Eller ser dere på HMS-tiltak bare som en kostnad? Det er gammeldags. Nå er det kost-nytte analyser som gjelder. Hva koster tiltaket? Hva er den økonomiske nytten av tiltaket?

Verneombudets rolle

Verneombudet har en «påse»-rolle i HMS-arbeidet. De skal passe på at ledelsen gjør det de kan for å skape en helsefremmende arbeidsplass, fri for skader og frykt for skader. Et verktøy i dette arbeidet kan være å se det økonomiske perspektivet. Da snakker man ledelsens språk. Og hva med vernerundene? Kan det være aktuelt å se på økonomien i større tiltak som vurderes gjennomført?

Hvem blir målt på HMS-økonomi?

Vi kjenner ingen som blir målt på lønnsomheten av sine HMS-tiltak. Det er mange som blir målt på klassiske HMS-indikatorer som H1 og H2 (antall skader med og uten fravær per millioner arbeidete timer). Og det kan være andre indikatorer. Vi utfordrer nå norske virksomheter til å gå ett skritt videre: å bli målt på HMS-økonomi!
• Hva kostet skader og ulykker dere i fjor?
• Hva kostet sykefravær dere i fjor?
• Hvor lønnsomme var HMS-tiltakene?

Alle HMS-tiltak har en økonomisk effekt

Alle HMS-tiltak har en økonomisk effekt, enten du regner på dem eller ikke. Hvorfor da ikke regne på det? Har du flere alternative tiltak, så regner du på hvilket tiltak som er mest lønnsomt. Det kalles for «beslutningsstøtte». Hjelp til å ta gode beslutninger. Hvem vil vel ikke ha slik hjelp? Og så still de samme spørsmålene for neste år. Lag et budsjett og følg opp!

Eksempel, kuttskader

Vi har i snitt 10 skader hvert år. Hver ulykke koster 10.000 kr, og består av:
– Produksjonsstans 4000
– Sykefravær 3500
– Reparasjoner 2500

Tiltaket koster 50.000 kr (hvert år). Forventet effekt av tiltaket: Sannsynlighet går ned 70 % (fra 10 – 3 ulykker per år) Er tiltaket lønnsomt?

Fasit:

 

 

Start med to spørsmål

Du kan starte med å stille deg to spørsmål:
1. Hvor mye er jeg villig til å betale for å få ned skader og ulykker med x %?
2. Hvor mye er jeg villig til å få ned sykefraværet med y %. ?
Og så ta det derfra. Lykke til med det nye faget HMS-økonomi!

 

Boken om HMS-økonomi

Boken om HMS-økonomi. Du finner mye godt fagstoff i denne boken, som du får kjøpt fra HMSNorge. Den er snart utsolgt fra forlaget, så løp og kjøp! Henvendelse:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.