Hva kan en virksomhet spare på tiltak for å redusere sykefravær og økt nærvær? Nedenfor beskrives et prosjekt der det vi deltok for å regne på lønnsomhet der en en norsk tjenestevirksomhet innførte relevante tiltak.

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunnen var et samarbeidsprosjekt mellom tjenestevirksomheten og BHT. Prosjektet fikk 1 500 000 kr i støtte av NAV arbeidslivs-senter (IA-støtte). Hensikten med prosjektet var å vurdere lønnsomhet ved investering i økt nærvær/redusert fravær. Vi ble hyret inn for regne på lønnsomheten av prosjektet, som viste seg å være svær lønnsomt, selv uten støtte fra NAV.

Tiltakene

Tiltakene bestod primært i:
• Opplæring (fra ekstern leverandør) av de ansatte om jobbengasjement og nærvær med mer
• Leders bruk av tid på prosjektet et halvt årsverk.
• Tettere oppfølging, mer omsorgsfull ledelse,
• Oftere kartlegging av hvordan ansatte hadde det, før de evt. ble syke
• Fokus på nærvær, mer enn på fravær

Elementer som ikke ble tallfestet:

* Kollegaslitasje
(De som er igjen på jobb sliter mer og produserer mindre, fordi det blir mer å gjøre på dem)
* Bruk av vikar
* Overtid
* Leder på høyere nivå som også brukte noe tid på prosjektet

Noen forutsetninger

• Verdien av en dag tapt produksjon 3 000 kr
• Tapt produktivitet før og etter fravær: 4 %
• Kjøp av tjenester fra ekstern part 270.000 kr
• Antall ansatte i gjennomsnitt i perioden 37
• Økt nærvær (gjennomsnitt i perioden) 5,5 %
• Andel av fraværet over 16 kalenderdager 42 %
• Støtte fra NAV arbeidslivssenter 1 500 000 kr

Tiltaket kostet

Opplæring (tapt produktivitet fordi ansatte var borte fra jobb) 180 000
Ledertid på fraværsarbeid 602 000
Kjøp av eksterne tjenester 270 000
Sum kostnader/investering 1 052 000 kr  

Nytte/gevinst

Produksjonsverdi av økt nærvær 1 312 000
Økt produktivitet før og etter fravær 4 % 2) 53 000
Sum nytte/gevinst for ett år 1 365 000
Nytte/gevinst for to år (som tiltaket forventes å ha effekt) 2 730 000

Minus «tapt refusjon» av sykefraværspenger fra NAV i to år 1) 320 000
Netto nytte/gevinst over to-års perioden 2 410 000 kr

Lønnsomhet i % før støtte fra NAV IA 129 %

Netto nytte/gevinst inklusive 1,5 mill. kr IA-støtte fra NAV: 3 910 000 kr
Lønnsomhet i % inklusive støtte fra NAV IA 271 %

Effekten av tiltaket varte ut over to år

Lønnsomhet av tiltaket vil stige dersom effekten varer mer enn 2 år som forutsatt i regnestykket. I dette tilfellet viste det seg at sykefraværet stabiliserte seg på rundt 4,5 %, (nærvær på 95,5 %, i deres språkdrakt). De fikk til en varig kulturendring, men som selvsagt krever «påfyll» fra tid til annen. Kulturer må vedlikeholdes.

1) Hva NAV refunderer (og ikke refunderer)

NAV refunderer lønnsutgift for lønn inntil 6 G (G er Folketrygdens grunnbeløp) og arbeidsgiveravgift av lønn for fravær ut over 16 kalenderdager. Når sykefravær over 16 kalenderdager går ned, så «taper» man (går glipp av) refusjonen fra NAV.

Følgende blir ikke refundert fra NAV: Pensjonskostnader. Lønn og feriepenger ut over 6 G. Feriepengeavsetning inntil 6G etter 48 dagers sykefravær. Arbeidsgiveravgift av feriepenger etter 48 dagers sykefravær. Arbeidsgiveravgift av pensjon. Eventuelle velferdsgoder eller frynsegoder som virksomheten betaler.

2) Produksjonstap før og etter fravær

Forskerne Brower & Exel har funnet at mange har et produksjonstap før og etter fravær. De sykmeldte går og «hangler» før de blir syke og etter at de er kommet tilbake. De fant at dette gjaldt 25 % av sykefraværstilfellene, og at disse hadde 16 % produktivitetstap ekstra i tillegg til produktivitetstapet for selve fraværet. 25 % av 16 % er 4 %. Vi legger derfor til et gjennomsnittlig produktivitetstap på 4 %.